Undersøkelsesområde ^

Sårballistikk er den vitenskapelige studien av virkningene av at kuler og andre prosjektiler fra skytevåpen trenger inn i menneskekroppen eller kroppen til et annet levende vesen (dyr). Det er et spesialområde innen terminalballistikk som omhandler prosjektilers oppførsel i vev og vevssimulerende materialer. Faget undersøker prosjektilets atferds- og virkningsegenskaper, blant annet hastigheten som kreves for å trenge gjennom hud og vev, prosjektilets ekspansjon, fragmentering og deformasjon, avvik fra banen og tumling, samt egenskapene ved penetrasjon og hastighetstap som følge av gjennomtrenging av hud, vev og materialer som simulerer menneskekroppens tetthet.

Mer spesifikt er sårballistikk en underdisiplin av terminalballistikk og en særlig viktig gren av ballistikken. Den undersøker virkningene og fenomenene som oppstår i menneskekroppens vev når kroppen treffes av kuler eller andre prosjektiler fra skytevåpen.

Dannelse av traumatiske hulrom. © 2010 Lichte et al.; lisensinnehaver: BioMed Central Ltd.

Hva den omfatter ^

Eksempler på temaer som undersøkes innen sårballistikk, er:

A. Prosjektilets inntrenging i menneskekroppen og utgang fra kroppen.

B. Dannelsen av primære og sekundære hulrom i vevet: den permanente sårkanalen og det midlertidige hulrommet.

C. Kreftene som virker på bein og organer som følge av frigjøring av energi.

D. Skadenes alvorlighetsgrad og omfang.

De fleste forestiller seg et skuddsår som et prosjektil som passerer gjennom kroppen på samme måte som et bor går gjennom tre, og danner en perforasjon, det vil si en åpning med faste, tydelig avgrensede kanter.

Denne forestillingen er feil, fordi et prosjektil som beveger seg gjennom kroppen, knuser og river i stykker vevet langs banen samtidig som det forskyver det omkringliggende vevet radialt utover. Dermed dannes et midlertidig hulrom som er betydelig større enn prosjektilets diameter.

Det midlertidige hulrommet varer i 5–10 msec fra den innledende raske utvidelsen til kollapsen. Det gjennomgår en rekke gradvis mindre pulseringer og sammentrekninger før det til slutt forsvinner og etterlater den permanente sårkanalen.

Kombinasjonen av vevsskaden i den permanente sårkanalen og virkningene av det midlertidige hulrommet på vevet rundt prosjektilbanen — vevsødeleggelse, kompresjon og strekk — bestemmer til slutt skadens omfang.

Plasseringen, størrelsen og formen på det midlertidige hulrommet i kroppen avhenger av mengden kinetisk energi som prosjektilet mister under passasjen gjennom vevet, hvor raskt energien går tapt, samt vevets elastisitet og kohesjon.