Ifølge N. Poulantzas, professor i kriminologi ved University of Ottawa i Canada, bygger anvendt kriminalistikk på observasjon, hypotese, eksperimentering og resonnement. En god “etterforsker” er den som kontrollerer resultater fra undersøkelser utført etter standarder opp mot allment akseptert logikk, for å trekke og vurdere konklusjoner. Konklusjonene følger av studiet av saksdokumentene og av resultatene fra laboratorieundersøkelsene av funnene.

Anvendt kriminalistikk henter sine prinsipper både fra vitenskap og kunst og kan derfor mer presist beskrives som en vitenskapelig teknikk.

På grunnlag av det ovenstående har selskapet vårt langvarig kunnskap og erfaring med gjennomføring og vurdering av laboratorieundersøkelser. Når det gjelder kreativiteten i vår forestillingsevne og vårt resonnement, inviterer vi Dem til å vurdere dem i virkelige saker.

Funn og bevisgjenstander er som bærere av pålitelig informasjon alle de elementene — våpen, verktøy, spor, flekker osv. — som finnes på åstedet, hos den mistenkte, på offeret eller andre steder, og som ikke bare kan tjene som bevis for at en forbrytelse er begått, men også som indikasjon på den tiltaltes skyld eller uskyld.

Disse elementene er riktignok livløse og kan ikke avhøres verken under den innledende etterforskningen og hovedetterforskningen eller under rettsforhandlingen, men de kan ved korrekt håndtering samt vitenskapelig-teknisk forvaltning, undersøkelse, analyse, tolkning, bearbeiding og utnyttelse gi objektive data og opplysninger, det vil si bekrefte, avkrefte eller styrke en mistenkts påstander eller et offers forklaring; knytte sammen eller utelukke saker eller hendelser; forbinde offeret eller den mistenkte med et bestemt sted osv.

Disse elementene, som omtales som “stumme eller tause vitner”, har den sammenlignende fordelen fremfor andre bevismidler — tilståelser, vitneforklaringer osv. — at de verken autosuggereres eller suggereres av andre, ikke glemmer, ikke kan utpresses eller trues og, viktigst av alt, ikke kan bestikkes.

Et glemt fingeravtrykk, usynlig biologisk materiale, bruddstykker fra kjøretøy, patronhylser og prosjektiler er sammen med andre funn som, når de behandles og tolkes riktig, kan gi en vesentlig retning for utfallet av sakene som undersøkes.

I dag benyttes vitenskapelig-teknisk bevis i stadig større grad. I kombinasjon med en veldokumentert sak former det det rettslige resonnementet og danner dermed grunnlag for den rettslige vurderingen.

Ballistikk undersøker spørsmål knyttet til våpen, som sammenlignende undersøkelser, ballistiske utredninger osv., samt virkningene som følger av bruken av dem, som rikosjett, akustikk, skuddrester, sårballistikk osv.

Den utgjør derfor et av spesialområdene innen anvendt kriminalistikk. Men hva er anvendt kriminalistikk? Anvendt kriminalistikk springer ikke ut av ett enkelt vitenskapelig felt, men henter sine prinsipper fra ulike vitenskapelige og teknologiske områder. Den rommer tverrfaglighet, et konvergenspunkt mellom flere vitenskapelige felt, det vil si skjæringspunktene mellom ulike kunnskapsområder, og betegnes derfor som en vitenskapelig teknikk.

Innen medisinen er tverrfaglighet for eksempel avgjørende. En spesialist i indremedisin kan måtte rekvirere mikrobiologiske og bildediagnostiske undersøkelser for en pasient. Det er legen som har ansvaret for å avgjøre hvilke undersøkelser pasienten skal gjennomgå, og hvor omfattende de skal være.

De rekvirerte undersøkelsene utføres av spesialiserte mikrobiologer og radiologer, som kanskje ikke har direkte kontakt med hverandre. Spesialisten i indremedisin må likevel vurdere resultatene samlet og ta hensyn til opplysningene fra den anvendte metodikken og undersøkelsene for å komme frem til en egnet diagnose og behandlingsstrategi.

Den rekvirerende legen — i vårt eksempel spesialisten i indremedisin — har ansvaret for den faglige vurderingen, den samlede vurderingen av resultatene og beslutningene som tas. Samtidig er legen spesialist innen sitt område av medisinsk vitenskap.

Dersom den rekvirerende legen har utelatt enkelte undersøkelser eller ikke har vurdert dem riktig, kan dette på ingen måte legges mikrobiologen eller radiologen til ansvar…

Dette er dermed det tomrommet som kan oppstå i saker av rettslig interesse: behovet for en samlet vurdering av resultatene og en grundig gjennomgang av bredden i spørsmålene som må stilles i hvert enkelt tilfelle.

Hvordan kan dette tomrommet fylles? Ved å forstå og nærme seg opplysningene i hver enkelt sak fra ulike perspektiver.

Det er derfor tverrfaglighet stadig vinner terreng internasjonalt i forhold til absolutt spesialisering. På hvilket område? Ikke på bekostning av vitenskapelig spesialisering, men når det gjelder den endelige vurderingen og beslutningstakingen. Tenk på medisinske råd og kollegier… fremfor enhver form for ensidige beslutninger.

I middelalderen var “sannheten” at Jorden var flat. Den som talte om en rund Jord, risikerte bålet. Vitenskapen kom imidlertid med sine satellitter og påviste Jordens kuleform, det vil si den ene virkelige sannheten. Avslutningsvis bør vi alle stå på samme side, ikke på den tilsynelatende sannhetens side, men på den ene og virkelige sannhetens side.